Menu

Samene er Norges urbefolkning og holder til i de nordlige delene av landet. Det mange av oss tenker på når vi hører samer er gjerne reindrift, telt, joik og de flotte samiske draktene. Samenes kultur er dog mer sammensatt og innholdsrik enn som så og deres historie er full av hendelser, også av den tragiske arten.

Kort blikk på samenes historie

Samene har drevet med jakt og fiske, dermed finnes det både sjøsamer, elvesamer og reindriftssamer. Noen var bofaste og andre vekslet mellom å være bofaste og ikke. De hadde sine egne skikker, språk, kultur og religion. Etter hvert som tiden gikk, oppstod det flere og flere konflikter mellom naturfolket samene og resten av innbyggerne i landet vårt. På ett tidspunkt ble samene skattlagt av både Norge, Sverige og Finland på samme gang. På 15- og 1600-tallet var det hekseprosesser på gang i Europa men også i Norge. Samene var annerledes og hadde skikker den vanlige nordmann ikke helt forstod seg på. Dermed med mange samer brent på bål etter å ha blitt dømt som trollmenn.

På 1800-tallet blomstret nasjonalismen i Norge og de kloke hoder fant derfor ut at samene skulle fornorskes. Alt som var samisk var dermed forbudt og enkelte samiske dialekter har forsvunnet for godt. Man mente til og med, antagelig i beste mening og ut fra manglende forstand, at samene ville ha det aller best om de fortet seg med å bli så like oss andre som det gikk an. I de hundre årene assimileringen foregikk ble samene utsatt for mange grove overgrep.

Heldigvis var det mange som stod imot. I 1917 fant det første samiske landstinget sted og i 1948 ble Norske Reindriftssamers Landsforbund opprettet. Fram til 1959 ble det med loven i hånd undervist på samisk og først i 1967 ble det gitt opplæring i samisk på skolen.

Dunderlandsulykken i 1948

Å kjøre langs norske veier kan by på utfordringer både sommer og vinter. Det har vært mange ulykker opp gjennom årene, også i Dunderlandsdalen. I 1948 skjedde den ulykken som best huskes i dalens historie, da en buss den 5. juli kjørte av veien og raste ut i elva. Bussen som kun hadde tjue mennesker om bord var på vei nordover. De tjue passasjerene hadde vært på landsmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund, det aller første av slaget og dermed en stor begivenhet ikke bare for samene men for hele Norge. På vei hjem gjennom Dunderlandsdalen, punkterte det ene forhjulet. Sjåføren mistet kontroll og bussen havnet uti elven. Seksten av passasjerene måtte bøte med livet.

Det var et lite samfunn som på dramatisk vis mistet sine kjære, enkelte familier mistet flere medlemmer og barn mistet både mor, far og andre nære familiemedlemmer. En dramatisk hendelse som har satt sitt preg på mange samer og ikke minst på Dunderlandsdalen. I 1950 kom det en Minnestøtte på stedet der ulykken hadde skjedd. Seksti år etter ulykken ble det avholdt en vakker seremoni der noen titalls etterlatte var til stede for å minnes sine kjære og se stedet der nære familiemedlemmer hadde mistet livet.